Acca feijoa
Acca feijoa (Acca sellowiana) er et eviggrønt frukttre eller en stor busk kjent for sin spiselige fruktkjøttdeig, som har en uvanlig aroma og et høyt vitamininnhold. Planten kalles ofte «feijoa» eller «ananasguava» på grunn av likheten i aroma og smak med en blanding av jordbær, ananas og guava. Botanisk sett tilhører Acca feijoa myrtefamilien (Myrtaceae) og kan dyrkes både som prydplante og fruktplante, spesielt i subtropiske regioner.
Navnets etymologi
Slektsnavnet Acca er gitt til ære for den portugisiske botanikeren João da Silva Acca, som bidro til studiet av søramerikansk flora. Artsepitetet sellowiana hedrer den tyske naturforskeren og plantesamleren Friedrich Sellow, som studerte plantemangfoldet i Brasil. I dagligtalen kalles planten ofte feijoa, som kommer fra navnet til den brasilianske naturforskeren João da Silva Feijó, men i vitenskapelig litteratur har navnet Acca sellowiana blitt etablert.
Livsform
I sitt naturlige habitat fremstår Acca feijoa som en eviggrønn busk eller et lite tre, som vanligvis blir 3–5 meter høyt. Kronen er ofte spredt, med mange grener dekket av tykke, læraktige blader. På grunn av sin kompakte størrelse og relativt langsomme vekst kan feijoa enkelt dyrkes både utendørs i et passende klima og i potter (på terrasser eller i vinterhager).
En annen viktig egenskap ved Acca feijoas livsform er dens evne til å bære frukt i mange år med riktig stell. Planten er en saktevoksende, men ganske slitesterk treaktig art. Dessuten kan feijoa tolerere noen temperaturfall og beholde sine eviggrønne blader, selv om det i kaldt klima er nødvendig med ekstra beskyttelse eller drivhusdyrking.
Familie
Acca feijoa tilhører myrtefamilien (Myrtaceae), en stor familie som inkluderer velkjente slekter som eukalyptus (Eucalyptus), nellik (Syzygium aromaticum), myrte (Myrtus) og diverse fruktvekster, inkludert guava (Psidium). Myrteplanter kjennetegnes ofte av essensielle oljer i bladene, noe som gir dem særegne aromaer og plantedrepende egenskaper.
Et annet bemerkelsesverdig trekk ved familien er tilstedeværelsen av flerårige treaktige former, vanligvis funnet i tropiske og subtropiske soner. Mange medlemmer av myrtefamilien er verdsatt for sine dekorative blomster så vel som for sin spiselige eller medisinske bruk. Som medlem av denne familien viser Acca feijoa typiske trekk: eviggrønne bladverk, læraktig bladstruktur og en rik kjemisk sammensetning av essensielle oljer.
Botaniske egenskaper
Feijoa blir vanligvis 3–5 meter høy og danner under gunstige forhold et kompakt tre eller en tett busk. Bladene er motsatte, elliptiske, blanke på toppen og dekket med sølvaktig pubescens på undersiden. Blomstene er store, ensomme eller gruppert i klaser, med opptil 4–5 rødlige kronblader og en rekke lyse støvbærere i en rødrosa farge plassert i midten.
Fruktene er ovale eller svakt pæreformede, grønne i fargen, med et voksaktig belegg. Inne i frukten er det en delikat, kremet fruktkjøtt fylt med en rekke små frø. Aromaen og smaken beskrives ofte som en blanding av ananas, jordbær og jordbærguava, noe som gjør feijoa til en populær frukt i subtropiske klimaer.
Kjemisk sammensetning
Feijoa-frukter er verdsatt for sitt høye innhold av vitamin C, jod, organiske syrer og karbohydrater (fruktsukker). Bladene og blomstene inneholder essensielle oljer, flavonoider og andre fenoliske forbindelser. Fruktkjøttet består av en vannaktig og tettere del beriket med vitaminer (A, E), mikronæringsstoffer (K, Mg) og fiber.
Det er en oppfatning at feijoa-frukter er nyttige for å forebygge skjoldbruskkjertelsykdommer på grunn av deres høye innhold av lett fordøyelig jod, selv om den nøyaktige konsentrasjonen kan variere avhengig av jord- og klimaforhold.
Opprinnelse
Det opprinnelige utbredelsesområdet til Acca feijoa omfatter fjellområdene i Sør-Amerika, spesielt i Brasil, Uruguay, Paraguay og Argentina, hvor planten vokser i subtropiske skoger og i skråninger. Den ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet og tiltrakk seg raskt gartneres oppmerksomhet, og spredte seg gradvis som både frukt- og prydplante ved Middelhavs- og Svartehavskysten.
I det tidligere Sovjetunionen tilpasset planten seg godt til Svartehavskysten i Kaukasus, Krim og flere andre regioner med milde vintre. Vellykket dyrking av feijoa er også rapportert i de subtropiske sonene i Georgia og Aserbajdsjan. Foredlingsarbeid har ført til utviklingen av former som er mer kuldebestandige, noe som utvider dyrkingsområdet.
Enkel dyrking
Det er relativt enkelt å dyrke Acca feijoa i regioner med milde vintre, ettersom planten er ganske motstandsdyktig mot moderat frost (ned til -10–12 °C). Planten etablerer seg godt og produserer frukt når den får tilstrekkelig vanning om sommeren og en solrik beliggenhet. Forsiktighet er nødvendig i områder med våte og kalde vintre, ettersom overdreven fuktighet kan føre til rotsykdommer.
For innendørs eller drivhusdyrking er det viktig å oppfylle flere betingelser (fruktbart og veldrenert substrat, rikelig lys, moderat vanning). Totalt sett regnes ikke feijoa som spesielt lunefull, men den krever regelmessig stell og balansert gjødsling for stabil blomstring og fruktdannelse.
Arter og varianter
Slekten Acca (eller Feijoa, i henhold til den gamle klassifiseringen) er hovedsakelig kjent for arten Acca sellowiana. Det finnes forskjellige varianter som skilles ut etter fruktstørrelse, smak, modningshastighet og kuldebestandighet. Noen av de vanligste variantene inkluderer «Nikitsky Aromatic», «Crimean Early», «Suprefor» og «Coolidge». Hver variant har sine egne egenskaper når det gjelder modningstid, fruktstørrelse og smak.
Hybridisering innenfor slekten er ikke utbredt, så valget av feijoa-varianter bestemmes i stor grad av gartnernes preferanser, som fruktstørrelse, smak og nødvendig modningsperiode. Innen prydhagebruk er noen former kjent for å fremheve blomstenes uvanlige skjønnhet, men disse gir ofte færre frukter.
Størrelse
I åpent terreng når Acca feijoa vanligvis en høyde på 2–5 meter, og danner en treaktig stamme eller flere forgrenende stammer. Kronen kan være bred og spredende, noen ganger når den 2–3 meter i diameter. Alt avhenger av vekstforhold, variasjon, tilstedeværelse av gjødsel og beskjæring.
Når planten dyrkes i potter, har den vanligvis mer beskjedne dimensjoner, ettersom pottens volum og generelle forhold (begrenset plass, inneklima) bremser veksten. Beskjæring og klyping kan også begrense høyden til 1–2 meter, noe som er spesielt praktisk for små drivhus eller innendørsrom.
Vekstintensitet
Feijoa vokser moderat: under gunstige forhold kan den årlige skuddveksten nå 20–30 cm. Veksten er mest intens i de første årene (2–5 år), når planten danner sine viktigste skjelettgrener. I de påfølgende årene avtar vekstraten noe, og busken danner en tett krone.
Veksten påvirkes av miljøfaktorer: lys, temperatur, jordfruktbarhet og vanning. Med utilstrekkelig lys eller vanning bremses veksten, og med for mye fuktighet og nitrogengjødsel kan treet øke bladveksten for mye på bekostning av fremtidig blomstring.
Levetid
Acca feijoa kan leve og bære frukt i 30–40 år, selv om maksimal avling skjer ved 10–15 års alder. Over tid kan planten forbli sunn, men blomstrings- og fruktvolumene kan gradvis avta. Med regelmessig foryngende beskjæring kan planten opprettholde sin prydverdi og fortsette å gi frukt over en lengre periode.
Innendørs eller i drivhus, der plass og substratvolum er begrenset, kan levetiden forkortes noe. Med riktig stell (overvåking av vanning, gjødsling og belysning) lever imidlertid mange eksemplarer i mer enn 10–15 år og fortsetter å danne blomster og frukt.
Temperatur
Den optimale temperaturen for Acca feijoa i vekstsesongen og fruktdannelsen er 20–28 °C. Planten tåler lave negative temperaturer (ned til -10–12 °C) i åpen mark, spesielt når det gjelder modne planter. Unge planter er imidlertid mer utsatt for frost.
Når den dyrkes innendørs, er det viktig å ikke tillate overdreven varme over 30–35 °C i tørr luft, samt sterke temperatursvingninger om vinteren. Det akseptable regimet er 5–10 °C i hvilefasen, noe som hjelper Acca feijoa med å sette knopper for fremtidig blomstring uten å kaste bort energi på overdreven vekst i en ugunstig periode.
Fuktighet
Feijoa vokser best ved moderat luftfuktighet, rundt 50–60 %. Svært tørr luft (under 30–35 %) kan føre til knoppfall og redusert vekst. Hvis planten dyrkes innendørs, anbefales det å bruke luftfuktere eller spraye bladene med jevne mellomrom hvis luften er for tørr.
For høy luftfuktighet (over 80–85 %) kan føre til soppsykdommer, spesielt i kombinasjon med lave temperaturer. I åpent terreng tolererer Acca feijoa vanligvis svingninger i luftfuktighet, spesielt med tilstrekkelig kronelufting.
Belysning og romplassering
Den optimale belysningen er sterkt, diffust sollys. I hagen plantes feijoa på åpne, solrike steder med lett skygge i de varmeste timene. Når den dyrkes innendørs, bør potten plasseres ved et sør- eller sørvestvendt vindu, og skyggelegges for for sterk middagssol om nødvendig.
Mangel på lys påvirker blomstring og fruktsetting. Hvis det ikke er nok naturlig lys i rommet, bør det brukes vekstlys som gir minst 12 timer med dagslys. Denne justeringen er spesielt viktig i høst-vinterperioden på nordlige breddegrader.
Jord og substrat
Acca feijoa trenger løs, fruktbar jord med en pH-verdi på 5,5–6,5. En typisk substratsammensetning er:
- Torvjord: 2 deler
- Torv: 1 del
- Sand (eller perlitt): 1 del
- Næringsrik bladjord (hvis tilgjengelig): 1 del
Syrenivået kan justeres noe med barnåler eller små mengder sur torv. Drenering er obligatorisk: 2–3 cm ekspandert leire eller grov grus i bunnen av potten for å forhindre vannstagnasjon og rotråte.
Vanning
Om våren og sommeren vokser feijoa aktivt og danner knopper og frukt, så vanningen bør være regelmessig. Jorden bør forbli moderat fuktig, men ikke gjennomvåt. Før neste vanning kan det øverste laget av substratet få tørke 1–2 cm, spesielt hvis planten er i en potte.
Om vinteren, når temperaturen synker eller planten går i dvale, bør vanningen reduseres. Hvis temperaturen i rommet er rundt 10–12 °C, er vanning hver 7.–10. dag tilstrekkelig for å forhindre uttørking av røttene. Overvanning i denne perioden er spesielt farlig, da det kan føre til rotråte og sykdom.
Gjødsling og fôring
I den aktive vekst- og fruktingsperioden (april til august) bør komplekse mineralgjødsel for fruktplanter påføres hver 2.–3. uke. Universalgjødsel eller spesialiserte blandinger med høyere kalium- og fosforinnhold, som stimulerer knopp- og fruktdannelse, kan brukes.
Gjødsling kan gjøres via rotvanning med en gjødselløsning eller ved overflatetilførsel av granulat. Det er viktig å følge produsentens instruksjoner for å unngå overgjødsling av planten, noe som kan føre til overdreven skuddvekst. Om høsten og vinteren minimeres eller stoppes gjødslingen, slik at planten får hvile.
Blomstring
Acca feijoa blomstrer på slutten av våren eller tidlig sommer. Blomstene er store, med tykke, kjøttfulle kronblader, hvis ytterside er blekrosa og innsiden er hvitaktig. Hoveddekorasjonen er de knallrøde støvbærerne, som gir blomsten et eksotisk utseende. Blomstene kan stå enkeltvis eller i grupper, og skaper et vakkert skue mot det mørkegrønne bladverket.
For vellykket fruktsetting er krysspollinering mellom forskjellige planter eller varianter ofte nødvendig. Hvis det gjelder en enkelt plante innendørs eller på et isolert sted, kan innhøstingen være minimal. Noen ganger bruker gartnere manuell pollinering (overføring av pollen med en børste) for å øke antallet frukter.
Formering
Feijoa kan formeres med frø og stiklinger. Frømetoden innebærer å så frø hentet fra modne frukter i et lett substrat (torv, sand). Forbløtlegging er kanskje ikke nødvendig, men det er viktig å opprettholde en temperatur på 20–25 °C og god luftfuktighet. Spiring skjer innen 2–3 uker.
Stiklinger tas fra halvvedaktige skudd, 10–15 cm lange. De nederste bladene fjernes, og stiklingen behandles med et rotehormon. Stiklingene rotfestes i et fuktig substrat ved 22–24 °C med moderat luftfuktighet. Etter 4–6 uker dannes røtter, hvoretter stiklingene omplantes i separate potter.
Sesongbaserte funksjoner
Om våren begynner feijoa å vokse aktivt og danne blomsterknopper. I løpet av denne tiden er det viktig å sørge for regelmessig gjødsling og riktig vanning. Om sommeren skjer den viktigste blomstringen og fruktdannelsen. Under varme forhold med tilstrekkelig lys kan prosessen være fullført innen høsten, noe som gir en full avling.
Om høsten kan planten fortsette fruktutviklingen; i kjøligere områder kan fruktene modnes tidlig på vinteren. Om vinteren, når temperaturen synker og dagslyset forkortes, bremser Acca feijoa stoffskiftet. Hvis temperaturen innendørs er rundt 10–15 °C, går planten delvis inn i dvale.
Pleiefunksjoner
Hovedpleiefunksjonen er å sørge for tilstrekkelig belysning og fuktighetskontroll. Feijoa liker ikke overdreven vanning, men uttørking av jorden kan påvirke blomstring og fruktsetting negativt. Formativ beskjæring bidrar til å opprettholde en pen form og stimulerer forgrening. Regelmessig observasjon av bladenes tilstand og rettidig gjødsling forbedrer produktiviteten.
Det er også viktig å huske på potensielle pollineringsproblemer: hvis bare én plante dyrkes uten tilgang til pollinerende insekter eller en annen plante av samme art, kan det hende at fruktsetting uteblir. Innendørs tyr noen gartnere til manuell pollinering ved å forsiktig overføre pollen med en børste.
Innendørspleie
For innendørs dyrking bør feijoa plasseres på det lyseste stedet – helst et sør- eller sørvestvendt vindu. Hvis sollyset er for sterkt, bør det brukes lett skyggelegging midt på dagen. Potten bør være romslig, da rotsystemet til en voksen plante er ganske utviklet. God drenering er viktig.
Vanningen bør ordnes slik at underlaget forblir litt fuktig, men ikke gjennomvåt. Om vinteren, når temperaturen synker og dagslyset forkortes, reduseres vanningen. Gjødsling gjøres hver 2.–3. uke med gjødsel for fruktbærende planter. Ved høye temperaturer og intenst lys kan planten forbli vegetativt aktiv, mens den under kjøligere forhold delvis reduserer stoffskiftet.
I pottedyrking oppnås størrelseskontroll ved å knipe toppene og utføre sanitærbeskjæring. Dette er nødvendig for å forhindre at treet vokser for raskt oppover. Rotsystemet krever regelmessig substratfornyelse, vanligvis gjøres ompotting hvert 2.–3. år eller etter behov.
Ompotting
Velg en potte som er litt større enn den forrige (2–3 cm i diameter) for å unngå for stort substratvolum. Et dreneringslag på 2–3 cm (ekspandert leire, grus) bør plasseres i bunnen. Ompotting gjøres best tidlig på våren før aktiv vekst starter eller rett før beskjæring, slik at treet raskt tilpasser seg de nye forholdene.
Å transplantere samtidig som deler av rotklumpen bevares, reduserer stresset på røttene, spesielt hvis planten er stor og tilpasset. Hvis substratet er saltholdig eller røttene virker usunne, utføres en delvis jordutskifting, og skadede røtter trimmes og behandles med kull eller soppdrepende middel.
Beskjæring og kronedannelse
Beskjæring av Acca feijoa tjener to formål: sanitær (fjerning av tørre, skadede grener) og formativ (regulering av kronehøyde og form). Prosedyren utføres sent på vinteren eller tidlig på våren, før den aktive sevjestrømmen begynner, for å redusere stress på planten.
For å skape en buskete busk stimulerer det dannelsen av sidegrener å klippe unge skudd med en tredjedel av lengden. Med jevne mellomrom tynnes det indre av kronen ut for å forbedre ventilasjon og lystilgang. Overdreven beskjæring kan forsinke blomstringen i inneværende sesong, men stimulerer ofte kraftigere blomstring året etter.
Potensielle problemer og løsningene deres
Rotråte og soppinfeksjoner oppstår på grunn av overvanning og manglende drenering. Planten begynner å visne, bladene blir gule og faller av. Løsningen er å redusere vanningen umiddelbart, forbedre dreneringen og om nødvendig ompotte planten og behandle røttene med soppdrepende midler.
Mangel på lys fører til langvokst vekst, sparsom eller fraværende blomstring og bleke blader. Løsningen er å flytte potten til et lysere sted eller bruke supplerende belysning. Næringsmangel manifesterer seg som klorose, langsom vekst og dårlig avling. Regelmessig gjødsling løser dette problemet.
Skadedyr
Acca feijoa kan angripes av bladlus, edderkoppmidd, melkelus og skjellinsekter. Inspiser undersiden av blader og unge skudd regelmessig. Ved lette angrep kan såpe- eller alkoholløsninger brukes. Ved store angrep, bruk insektmidler i henhold til produsentens instruksjoner.
Forebygging inkluderer å opprettholde moderat luftfuktighet, god belysning og ingen stillestående luft. Overfylte potter og et fuktig miljø oppmuntrer til skadedyr, så periodisk ventilasjon og fjerning av døde blader anbefales.
Luftrensing
Som en eviggrønn plante i myrtefamilien frigjør feijoa fytoncider, som delvis kan rense luften fra noen patogene bakterier. De brede bladene fanger opp støv, noe som er gunstig for inneklimaet. Effekten er imidlertid ikke like betydelig som med større ficusarter eller feijoa dyrket i åpen mark.
Enhver innendørs grønning forbedrer den psykologiske komforten og kan øke luftfuktigheten hvis flere eksemplarer dyrkes sammen. Luftrensingsevnen til Acca feijoa bør imidlertid vurderes realistisk, ettersom den bare bidrar moderat til å skape et sunt mikroklima.
Sikkerhet
Acca feijoa er generelt trygg for mennesker og dyr. Planten har ingen giftige deler, og bærene er spiselige og brukes mye i matlaging. Allergiske reaksjoner på feijoapollen er sjeldne, men overfølsomme personer kan oppleve milde symptomer.
Det anbefales å holde planten utilgjengelig for små barn og kjæledyr for å forhindre skade på grener eller pottebrudd. Det er ingen direkte fare ved kontakt med bladene eller fruktene, men det er alltid bedre å følge generelle sikkerhetsregler når du håndterer ukjente plantearter.
Overvintring
I sørlige regioner med milde vintre kan feijoa overvintre utendørs og tåle korte frostgrader ned til -10–12 °C. I kaldere klima blir planten enten skjermet (med mulch rundt rotsystemet, og stammen pakket inn i agrotekstil) eller flyttet til et kjølig rom der temperaturen er rundt 10–15 °C.
For innendørs dyrking reduseres vanningen om vinteren, gjødsel påføres ikke, og planten bør plasseres i det kjøligste hjørnet for å gi en kort periode med dvale. Om våren, når temperaturen stiger og dagslyset blir lengre, gjenopptas regelmessig vanning og gjødsling.
Fordelaktige egenskaper
Feijoa-frukter er verdsatt for sitt høye innhold av vitamin C, jod, fiber og antioksidanter. Regelmessig forbruk bidrar til å styrke immunforsvaret, støtte skjoldbruskkjertelfunksjonen og forbedre den generelle velværen. Den møre fruktkjøttet brukes i salater, desserter og drikkevarer.
Bladene og barken inneholder essensielle oljer og fenolforbindelser med antimikrobielle egenskaper. Dette kan bidra til plantens økologiske sikkerhet i
Hagen, ettersom noen patogener som lander på bladene dens, undertrykkes av naturlige stoffer som finnes i myrtefamilien.
Bruk i tradisjonell medisin eller folkeoppskrifter
I noen land brukes feijoa-frukter for å forebygge vitaminmangel, anemi og skjoldbruskkjertelproblemer. Syltetøy, pastaer og tinkturer laget av frukten antas å ha gunstige effekter på immunitet og metabolisme. Vanninfusjoner av bladene brukes noen ganger som kompresser for milde hudbetennelser.
Vitenskapelige data om effektiviteten til disse metodene er begrenset, og offisiell medisin anerkjenner ikke feijoa som en medisinplante. Imidlertid ses moderat inkludering av fruktene i kostholdet på som positivt, gitt deres vitamin- og mineralverdi.
Bruk i landskapsdesign
I landskapsarbeid fungerer feijoa som et imponerende solitært element eller et fokuselement på grunn av sine eksotiske rød-hvite blomster og dekorative sølvfargede bladverk under. Den passer godt sammen med andre subtropiske planter og danner harmoniske grupper.
Vertikale hager og hengende komposisjoner for feijoa er mindre anvendelige på grunn av dens treaktige natur og relativt langsomme vekst. I romslige terrasser, vinterhager eller store potter på terrasser kan den imidlertid bli en pryd hvis den får nok lys og varme.
Kompatibilitet med andre planter
Å dyrke feijoa sammen med andre subtropiske arter (som sitrus, oleander eller oliven) skaper et harmonisk ensemble som minner om middelhavsstilen. Tilstrekkelig plass til røtter er avgjørende, slik at forskjellige planter ikke konkurrerer for hardt om vann og næringsstoffer.
Det er bedre å ikke plante i nærheten av store, fuktighetselskende planter, da vanningsbehovet deres vil avvike betydelig fra feijoas. Når man velger ledsagere, bør man vurdere lys- og pH-behovet til jorden, samt deres evne til å trives i samme klimasone.
Konklusjon
Acca feijoa (Acca sellowiana) er en utrolig vakker og nyttig plante fra myrtefamilien. De slående blomstene, de utsøkte fruktene og det eviggrønne bladverket har gjort den populær i sørlige regioner, så vel som i drivhus- og innendørsdyrking. Med de rette forholdene (tilstrekkelig lys, riktig vanning, passende substrat) kan feijoa glede gartnere både som prydplante og fruktplante.
Det er viktig å huske at planten ikke liker kalde vintre uten beskyttelse og overmettet jord. Likevel viser den beundringsverdig tørkebestandighet og er ikke altfor krevende når det gjelder jordens surhetsgrad. Disse egenskapene gjør feijoa til et interessant valg for både erfarne og nybegynnere som drømmer om å ha et eksotisk preg i hagen eller i vinduskarmen.